Jesus har en grillfest sammen med sine 12 disipler. Plutselig går Muhammed forbi. Jesus, så snill og sjenerøs som han er, så spør han Muhammed om han mannen har lyst til å være med på festen. Det som er et problem er at det bare er vanlig svinekjøtt og ikke halal kjøtt. Men det er egentlig ikke noe problem likevel, fordi Jesus bare gjør om kjøttet med et mirakel, så Muhammed velger og bli med på festen likevel. Litt ut over i festen begynner Jesus og Muhammed og diskutere betydningen som de to har i hver sin religion.
- Jo jeg er sønn av Gud, Muhammed! Jeg er et forbilde på hvordan menneske skal leve. Gud og jeg er på en måte en. Jeg ble sendt av Gud til jorda og den som tror på meg kommer til å bli frelst, har du ikke lest Bibelen Muhammed? spør Jesus undrende.
- Bibelen? Det er Koranen som er islams hellige skrift, og den består av min åpenbaring, det er jeg som er profeten til Allah. Også gjennom Hadith, som handler om min lære og mitt liv, er en skrift som er en ”rettesnor” for hvordan mennesker skal leve. Så det er ikke bare du som er et ”forbilde”, jeg er det jeg også, sier Muhammed sikkert.
- Nei du er ikke profeten til Gud, du må lese Bibelen Muhammed. I Det nye testamentet står blant annet hva jeg gjorde før jeg ble drept av romerne i Jerusalem, nesten hele 600 år før du ble født. Jeg ble født av Jomfru Maria og utførte blant annet mirakler, noe som du kan være glad for ellers hadde ikke du fått noe mat nå Muhammed!
- Det handler jo ikke om hvem som utførte mirakler Jesus, det viktigst som jeg gjorde var så Koranen ble til. Der får du blant annet vite hva slags regler som gjelder får menneskene, og at Allah er allmektig og det er han som sitter på all makt. Hvis han vil kan han bestemme hvem som skal komme til himmelen og hvem som skal komme til helvete.
- Regler? Allah bestemmer hvem som skal komme til himmelen eller helvete? Man har de ti bud, men man skal ikke leve etter visse regler for det. Hvis man tror på meg så bil man gjøre det rette, bli frelst og leve i paradis.
- Regler er viktig. Man kan ikke bare leve som man vil. For eksempel har vi regler for skilsmisse og drikking av alkohol.
- Regler for alkohol og nå? Det skulle tatt seg ut om vi hadde i kristendommen, siden jeg gjorde om vann til vin engang. Jeg vil ikke at folk skal bli fulle og gjøre dumme ting hver gang, men litt alkohol må være lov.
Mitt i diskusjonen så kommer en av disiplene til Jesus bort til dem. Det er klippen Peter som har fått seg et nytt kamera og skal være litt hyggelig og spør dem om de skal bli tatt bilde av. Men som Peter ikke tenkte på så skal ikke Muhammed bli avbildet, og da ble det ikke noe av. Etter dette er nesten festen over og Muhammed er på vei hjem. Men Jesus lurer på en ting før Muhammed drar.
- Muhammed, hvor lang tid brukte du på å undervise i religionen din igjen, jeg brukte bare ca 3 og et halv år vet du, sier Jesus med et smil.
- Jeg brukte nok litt lenger tid enn deg Jesus, ca 20 år.. Men jeg har hørt noen rykter om at er jomfru Jesus, stemmer det eller?
- Ja det stemmer, men det var på grunn av at jeg ikke kunne da, jeg hadde lett fått meg hvilken som helts dame! sier Jesus litt småsur.
- Ja, skyld på det du! Du hadde ikke draget på damene er mer lik sannheten Jesus! Sier Muhammed med et smil.
- Kristendommen er fortsatt den største religionen i verden da! Sa Jesus som det siste ordet.
Etter en litt spesiell grillfest, dro Muhammed hjem både litt små amper og sur, men mest av alt glad for at Jesus og Muhammed hadde fått delt noen meninger og fått snakket sammen.
søndag 30. mai 2010
Forskjellen på Det gamle og Det nye testamentet
Bibelen er kristendommens hellige skrift og spiller en grunnleggende rolle i kristendommen. Bibelen forteller om Guds åpenbaring i historien, med Jesus Kristus som sentrum. Bibelen er en samling av 66 bøker og er delt i to hovedgrupper, nemlig Det nye og Det nye testamentet. Det er da også forskjeller mellom Det gamle og Det nye testamentet.
Det gamle testamentet, som inneholder 39 bøker, bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned ca. år 900 til ca. år 400 f.Kr. Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og kan deles i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Hvis man ser bort i fra de poetiske bøkene, som blant annet inneholder salmenes bok med 150 salmer, så er resten hovedsakelig historiske beretninger. Urtiden, Paradis og syndefallet og Nohas Ark er eksempler på noen ting Det gamle testamentet handler om. Det gamle testamentet nesten identisk med jødedommens hellige skrift. I tilegg er mye i Det gamle testamentet ikke anerkjent av kirken.
Det nye testamentet, som inneholder 27 bøker, så er den skrevet fra ca. år 50 e.Kr. til ca. år 100 og bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne. Det nye testamentet ble skrevet på gres og kan også deles inn i fire grupper: Evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Bøkene handler om livet til Jesus, hans siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen. Apostlenes gjerninger beskriver den første misjonsvirksomheten og urkirken, og er en fortsettelse av evangeliet. Brevene i det nye testamentet er skrevet til enkeltpersoner og menigheter i middelshavsområde. Johannes’ åpenbaring er den siste boka i bibelen, og har mange gammeltestamentlige allusjoner. I Johannes’ får man blant annet vite hva som skjer når verden går under og Guds rike blir opprettet, og det onde i verden blir utryddet. Hele Det nye testamentet regnes som sant i kristendommen.
Når et gjelder det at kirken hevder at Bibelen er Guds ord og hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på, så mener jeg det er på grunn og grunn kommer til det å tro. Fordi hvis man er kristen så man på en måte tro på det Bibelen og Gud sier. I trosbekjennelsen kommer dette for eksempel fram. Så hvis man er kristen, tar man på en måte Guds ord for godt og tror på det som han har sagt og gjort. Vitenskapen blir ”uinteressant”, siden man tror på Gud.
I tillegg så ble historiene om Jesus i starten fortalt muntlig og historiene om Jesus ble også skrevet for hånd. Så det kan være usikkert om det som er skrevet om Jesus i hele tatt stemmer, for eksempel så sier noen jo at Jesus ikke ble født i år 0 den 24. desember, så kanskje vi ”egentlig” lever i år 2006 eller 2012 nå og skulle feiret julaften den 11. januar?..
Det gamle testamentet, som inneholder 39 bøker, bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned ca. år 900 til ca. år 400 f.Kr. Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og kan deles i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Hvis man ser bort i fra de poetiske bøkene, som blant annet inneholder salmenes bok med 150 salmer, så er resten hovedsakelig historiske beretninger. Urtiden, Paradis og syndefallet og Nohas Ark er eksempler på noen ting Det gamle testamentet handler om. Det gamle testamentet nesten identisk med jødedommens hellige skrift. I tilegg er mye i Det gamle testamentet ikke anerkjent av kirken.
Det nye testamentet, som inneholder 27 bøker, så er den skrevet fra ca. år 50 e.Kr. til ca. år 100 og bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne. Det nye testamentet ble skrevet på gres og kan også deles inn i fire grupper: Evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Bøkene handler om livet til Jesus, hans siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen. Apostlenes gjerninger beskriver den første misjonsvirksomheten og urkirken, og er en fortsettelse av evangeliet. Brevene i det nye testamentet er skrevet til enkeltpersoner og menigheter i middelshavsområde. Johannes’ åpenbaring er den siste boka i bibelen, og har mange gammeltestamentlige allusjoner. I Johannes’ får man blant annet vite hva som skjer når verden går under og Guds rike blir opprettet, og det onde i verden blir utryddet. Hele Det nye testamentet regnes som sant i kristendommen.
Når et gjelder det at kirken hevder at Bibelen er Guds ord og hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på, så mener jeg det er på grunn og grunn kommer til det å tro. Fordi hvis man er kristen så man på en måte tro på det Bibelen og Gud sier. I trosbekjennelsen kommer dette for eksempel fram. Så hvis man er kristen, tar man på en måte Guds ord for godt og tror på det som han har sagt og gjort. Vitenskapen blir ”uinteressant”, siden man tror på Gud.
I tillegg så ble historiene om Jesus i starten fortalt muntlig og historiene om Jesus ble også skrevet for hånd. Så det kan være usikkert om det som er skrevet om Jesus i hele tatt stemmer, for eksempel så sier noen jo at Jesus ikke ble født i år 0 den 24. desember, så kanskje vi ”egentlig” lever i år 2006 eller 2012 nå og skulle feiret julaften den 11. januar?..
Islamsk kunst
· Hvorfor er islamsk kunst tilbakeholden med å avbilde personer?
· Hvorfor blir det brukt et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes?
· Hva blir de tre hovedformene av islamsk ornamentikk kalt, og hva symboliserer de?
· Hvorfor symboliserer kalligrafi åpenbaringen?
· Hvorfor symboliserer blomsterornamentikk paradiset?
- Islamsk kunst er tilbakeholden med å avbilde personer fordi det er på en måte ”bildeforbud”. Bildeforbudet har blitt forstått slik at det setter grenser for avbildninger av levende vesener. En streng fortolkning av bildeforbudet rammer alle former for avbildning av levende vesener, også fotografering av mennesker.
- Grunnen til at det brukes et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes er noe av det samme som gjelder hvorfor islamsk kunst er tilbakeholden med å avbilde personer. Men det finnes en litt annen praksis når det gjelder avbilding av profeter, og da særlig Muhammed. Mange muslimer godtar ingen avbildning av profetene. I iransk og tyrkisk tradisjon, og man kan finne bilder av Muhammed der ansiktet hans er dekket til.
- De tre hovedformene av islamsk ornamentikk er geometrisk ornamentikk, som symboliserer verden og Gud, kalligrafisk ornamentikk, som symboliserer for åpenbaringen og blomsterornamentikk som symboliserer paradiset.
- Kalligrafi symboliserer åpenbaringen på grunn av at Koranen blir regnet som en nøyaktig kopi av en evig og uskapt original. Det innebærer at også den språklige formen i boka er hellig, og dette synet har stimulert til å gjengi skriftbildet av den hellige teksten så vakkert som mulig. På Muhammeds tid var det arabiske skriftspråket fremdeles under utvikling, men det tok ikke lang tid før kalligrafien som kunstform ble tatt i bruk.
- Blomsterornamentikk symboliserer paradiset på grunn av at blomstene symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor en hyllest til skaperen. Samtidig minner de om paradiset, ettersom Hagen er et bilde på den endelige frelsen i islam, et motiv som ofte ble understreket av et hageanlegg i moskeens forgård, som for eksempel var tilfellet i den gamle moskeen i Sevilla.
· Hvorfor blir det brukt et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes?
· Hva blir de tre hovedformene av islamsk ornamentikk kalt, og hva symboliserer de?
· Hvorfor symboliserer kalligrafi åpenbaringen?
· Hvorfor symboliserer blomsterornamentikk paradiset?
- Islamsk kunst er tilbakeholden med å avbilde personer fordi det er på en måte ”bildeforbud”. Bildeforbudet har blitt forstått slik at det setter grenser for avbildninger av levende vesener. En streng fortolkning av bildeforbudet rammer alle former for avbildning av levende vesener, også fotografering av mennesker.
- Grunnen til at det brukes et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes er noe av det samme som gjelder hvorfor islamsk kunst er tilbakeholden med å avbilde personer. Men det finnes en litt annen praksis når det gjelder avbilding av profeter, og da særlig Muhammed. Mange muslimer godtar ingen avbildning av profetene. I iransk og tyrkisk tradisjon, og man kan finne bilder av Muhammed der ansiktet hans er dekket til.
- De tre hovedformene av islamsk ornamentikk er geometrisk ornamentikk, som symboliserer verden og Gud, kalligrafisk ornamentikk, som symboliserer for åpenbaringen og blomsterornamentikk som symboliserer paradiset.
- Kalligrafi symboliserer åpenbaringen på grunn av at Koranen blir regnet som en nøyaktig kopi av en evig og uskapt original. Det innebærer at også den språklige formen i boka er hellig, og dette synet har stimulert til å gjengi skriftbildet av den hellige teksten så vakkert som mulig. På Muhammeds tid var det arabiske skriftspråket fremdeles under utvikling, men det tok ikke lang tid før kalligrafien som kunstform ble tatt i bruk.
- Blomsterornamentikk symboliserer paradiset på grunn av at blomstene symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor en hyllest til skaperen. Samtidig minner de om paradiset, ettersom Hagen er et bilde på den endelige frelsen i islam, et motiv som ofte ble understreket av et hageanlegg i moskeens forgård, som for eksempel var tilfellet i den gamle moskeen i Sevilla.
Religiøs lengsel
I mange år har troen på noe overnaturlig og uforklarlig vært noe som har opptatt mennesket. I dagens samfunn finner man utallige eksempler på tv-serier, bøker, dataspill og filmer som tar opp dette temaet, for eksempel Harry Potter, Supernatural, Ringenes Herre eller Twilight. Før i tiden når det kommer til overnaturlige ting, så var det kanskje religion som hadde den ”posisjonen” som for eksempel overnaturlige filmer og bøker har i dagens samfunn.
Mange personer, inkludert meg selv, liker nok å drømme seg bort i sin egen verden hvor alt ting er mulig. For i dagens samfunn, hvert fall det norske samfunnet, så er nok troen på religion og overnaturlige ting ikke så veldig ”troverdig” lenger, det henger liksom ikke på greip. Mye av grunnen til dette er vitenskapen og alt det fører med seg. For eksempel så vet vi nå at verden mest sannsynlig skap av ”Big Bang”, og ikke av en Gud på syv dager. Så samfunnet har på en måte gått fra og være et samfunn der mennesker trodde religion var ”forklaringen på alt”, til at vitenskapen og fakta er mer sannsynlig og troverdig.
Når forfattere og filmskapere lager de mest fantastiske historiene og skriver nye filmer og bøker, blir det en interesse som kommer i følge av dette. Det kan også på en måte være et utrykk for religiøs lengsel i vår tid. Det er lengselen etter det å tro på noe. Men i stedet for å tro på Gud, tror man på det som skjer i filmene og bøkene. For vi mennesker liker å fantasere og tro på at det kanskje er andre dimensjoner i verden en vår endimensjonale. I tilegg når det er mulig og lage de mest overbevisende filmene med alle slags hjelpemidler, er det ikke så rart at mange blir interessert og revet med på de mange forskjellige historiene. For eksempel når man ser Harry Potter fly rundt på en sopelime ”må” man nesten bli fasinert og revet med.
Så før i tiden så var det religion som fikk mange personer opphengt i det overnaturlige, mens i vår mer sekulariserte samfunn, så kommer det til utrykk mer gjennom filmer og bøker, selv om selvfølgelig religion er en viktig del av livet til mange mennesker rundt om i verden i dag og. Det er hvert fall en ting som er sikkert, det er at fantasy er veldig populært nå for tiden, og det kommer det garantert til å være i mange år fremover også.
Mange personer, inkludert meg selv, liker nok å drømme seg bort i sin egen verden hvor alt ting er mulig. For i dagens samfunn, hvert fall det norske samfunnet, så er nok troen på religion og overnaturlige ting ikke så veldig ”troverdig” lenger, det henger liksom ikke på greip. Mye av grunnen til dette er vitenskapen og alt det fører med seg. For eksempel så vet vi nå at verden mest sannsynlig skap av ”Big Bang”, og ikke av en Gud på syv dager. Så samfunnet har på en måte gått fra og være et samfunn der mennesker trodde religion var ”forklaringen på alt”, til at vitenskapen og fakta er mer sannsynlig og troverdig.
Når forfattere og filmskapere lager de mest fantastiske historiene og skriver nye filmer og bøker, blir det en interesse som kommer i følge av dette. Det kan også på en måte være et utrykk for religiøs lengsel i vår tid. Det er lengselen etter det å tro på noe. Men i stedet for å tro på Gud, tror man på det som skjer i filmene og bøkene. For vi mennesker liker å fantasere og tro på at det kanskje er andre dimensjoner i verden en vår endimensjonale. I tilegg når det er mulig og lage de mest overbevisende filmene med alle slags hjelpemidler, er det ikke så rart at mange blir interessert og revet med på de mange forskjellige historiene. For eksempel når man ser Harry Potter fly rundt på en sopelime ”må” man nesten bli fasinert og revet med.
Så før i tiden så var det religion som fikk mange personer opphengt i det overnaturlige, mens i vår mer sekulariserte samfunn, så kommer det til utrykk mer gjennom filmer og bøker, selv om selvfølgelig religion er en viktig del av livet til mange mennesker rundt om i verden i dag og. Det er hvert fall en ting som er sikkert, det er at fantasy er veldig populært nå for tiden, og det kommer det garantert til å være i mange år fremover også.
onsdag 9. desember 2009
Vanskelig etisk valgsituasjon
En etisk valgsituasjon som jeg syns er vanskelig er hvordan jeg skal opptre ovenfor tiggere. Hva skal jeg gjøre når jeg ser en tigger sitte på gata med gamle og slitne klær? Skal jeg gi dem penger slik at jeg kan hjelpe dem og gjøre lettere for dem, eller skal jeg bare ignorere dem og tenke at det er deres egen feil at dem sitter der? Denne etiske valgsituasjonen syns jeg er vanskelig og det sikker mange andre som ”lurer” på akkurat det samme som jeg gjør.
Nå skal jeg prøve og ta utgangspunkt i plikt etiske, konsekvens etiske og holdnings etiske argumenter og drøfte kort hvilke argumenter som veier tyngst i min tenkte situasjon, som er hvordan jeg skal opptre ovenfor tiggere.
Hvis jeg tenker ut ifra pliktetisk argument, kan det være et bra spørsmål å stille meg selv om jeg har plikt til å hjelpe tiggerne, det er vel rett av meg å gi penger til dem som trenger det? Slik jeg ser det er det ikke en plikt å gi penger til tiggerne, men det er rett av meg å gi penger til mennesker som trenger det. En bra regel som man kan bruke er den gylne regel (”gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”). Og hvis jeg skal følge den gylne regel så skal jeg gi penger til tiggerne, fordi jeg hadde villet at folk skulle gitt meg penger, hvis jeg trengte det og tigget etter penger som jeg ikke hadde.
Det er også normer som handler om respekt og nestekjærlighet som sier at jeg bør hjelpe dem som trenger hjelp. Også utfira disse normene burde jeg ha gitt penger til tiggerne, fordi dem trenger tydeligvis hjelp(ellers ville de ikke sitte på gata og tigd). Så ut ifra pliktetiske argumenter skulle jeg ha gitt tiggere penger i stedet for å gå forbi.
Når det kommer til konsekvensetikk tenker man på hva som blir konsekvensene av det jeg gjør. Hva er det som kommer til å skje når jeg gir en tiggere penger, kommer det til å slå positiv eller negativt ut? Kommer han til å kjøpe nye klær og mat, eller kommer han til å spare opp pengene slik at han kan skaffe seg en ny dose med dop eller alkohol? Man kan også stille seg spørsmål om hva som kommer til å skje med samfunnet hvis alle skulle begynt å gi penger til tiggere. Hvis alle hadde gitt penger til tiggere, så hadde man jo tjent med å sitte på gata og ikke jobbe og bidra med penger til samfunnet.
Det er også en tredje måte og argumentere på, og det er ut ifra holdningsetiske argumenter. Da spør man etter hvilke motiver eller holdinger som ligger bak handlingen. Er motivene dårlige eller dårlige? For eksempel kan man spørre om hva som er hensikten som ligger bak at jeg gir tiggeren penger, eller om jeg velger og gå forbi, avslører man at man ikke bryr seg om andre enn seg selv og er en egoistisk og gjerrig person? Man viser til andre mennesker hvordan man er og ikke bare seg selv om man enten hjelper tiggeren, eller ikke hjelper tiggeren. Hvis man gir penger til tiggeren kan man både virke naiv og dum for andre folk, men man kan også virke grei og hjelpsom. Hvis man ikke gir penger kan man virke gjerrig og egoistisk eller at man ikke er ”lettlurt” fordi dem penge går ikke til det som de sier likevel.
Det argumentet som veier tyngst inn i min tenkte situasjon er konsekvensetisk argumentasjon. ”Hver” gang jeg ser en tigger velger jeg å ikke gi penger til tiggeren fordi jeg tenker på konsekvensene. Jeg tror ikke at dem velger å kjøpe seg nye klær og mat, men jeg tror dem sparer opp slik at de kan kjøpe seg enten alkohol eller narkotika. Etter for eksempel å ha sett på nyhetene vet jeg at en god del av tiggerne er avhengig av enten alkohol, så har ikke jeg lyst til å gi dem penger slik at de kan kjøpe seg ting som ødelegger livet deres enda mer. Det kan hende at de trenger dop eller alkohol for å oppføre seg normalt, men jeg vet at det ødelegger dem enda mer ved å ta narkotika, enn og ikke ta det. På bakgrunn av dette så tenker jeg mest ut ifra konsekvensetiske argumenter og ikke holdnings eller pliktetiske argumenter.
Nå skal jeg prøve og ta utgangspunkt i plikt etiske, konsekvens etiske og holdnings etiske argumenter og drøfte kort hvilke argumenter som veier tyngst i min tenkte situasjon, som er hvordan jeg skal opptre ovenfor tiggere.
Hvis jeg tenker ut ifra pliktetisk argument, kan det være et bra spørsmål å stille meg selv om jeg har plikt til å hjelpe tiggerne, det er vel rett av meg å gi penger til dem som trenger det? Slik jeg ser det er det ikke en plikt å gi penger til tiggerne, men det er rett av meg å gi penger til mennesker som trenger det. En bra regel som man kan bruke er den gylne regel (”gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”). Og hvis jeg skal følge den gylne regel så skal jeg gi penger til tiggerne, fordi jeg hadde villet at folk skulle gitt meg penger, hvis jeg trengte det og tigget etter penger som jeg ikke hadde.
Det er også normer som handler om respekt og nestekjærlighet som sier at jeg bør hjelpe dem som trenger hjelp. Også utfira disse normene burde jeg ha gitt penger til tiggerne, fordi dem trenger tydeligvis hjelp(ellers ville de ikke sitte på gata og tigd). Så ut ifra pliktetiske argumenter skulle jeg ha gitt tiggere penger i stedet for å gå forbi.
Når det kommer til konsekvensetikk tenker man på hva som blir konsekvensene av det jeg gjør. Hva er det som kommer til å skje når jeg gir en tiggere penger, kommer det til å slå positiv eller negativt ut? Kommer han til å kjøpe nye klær og mat, eller kommer han til å spare opp pengene slik at han kan skaffe seg en ny dose med dop eller alkohol? Man kan også stille seg spørsmål om hva som kommer til å skje med samfunnet hvis alle skulle begynt å gi penger til tiggere. Hvis alle hadde gitt penger til tiggere, så hadde man jo tjent med å sitte på gata og ikke jobbe og bidra med penger til samfunnet.
Det er også en tredje måte og argumentere på, og det er ut ifra holdningsetiske argumenter. Da spør man etter hvilke motiver eller holdinger som ligger bak handlingen. Er motivene dårlige eller dårlige? For eksempel kan man spørre om hva som er hensikten som ligger bak at jeg gir tiggeren penger, eller om jeg velger og gå forbi, avslører man at man ikke bryr seg om andre enn seg selv og er en egoistisk og gjerrig person? Man viser til andre mennesker hvordan man er og ikke bare seg selv om man enten hjelper tiggeren, eller ikke hjelper tiggeren. Hvis man gir penger til tiggeren kan man både virke naiv og dum for andre folk, men man kan også virke grei og hjelpsom. Hvis man ikke gir penger kan man virke gjerrig og egoistisk eller at man ikke er ”lettlurt” fordi dem penge går ikke til det som de sier likevel.
Det argumentet som veier tyngst inn i min tenkte situasjon er konsekvensetisk argumentasjon. ”Hver” gang jeg ser en tigger velger jeg å ikke gi penger til tiggeren fordi jeg tenker på konsekvensene. Jeg tror ikke at dem velger å kjøpe seg nye klær og mat, men jeg tror dem sparer opp slik at de kan kjøpe seg enten alkohol eller narkotika. Etter for eksempel å ha sett på nyhetene vet jeg at en god del av tiggerne er avhengig av enten alkohol, så har ikke jeg lyst til å gi dem penger slik at de kan kjøpe seg ting som ødelegger livet deres enda mer. Det kan hende at de trenger dop eller alkohol for å oppføre seg normalt, men jeg vet at det ødelegger dem enda mer ved å ta narkotika, enn og ikke ta det. På bakgrunn av dette så tenker jeg mest ut ifra konsekvensetiske argumenter og ikke holdnings eller pliktetiske argumenter.
Bildetolkning
Bakgrunn
Både tid når bildet er malt og artisten er ukjent, men likevel kan man si noe om bilde. Det virker som et moderne bilde siden personen på bildet holder et gevær. Våpenet gjør slik at man ser at det er fra moderne tid. Hovedpersonen på bilde er Jesus, så bildet hører hjemme i kristendommen (siden Jesus er Guds sønn ifølge kristendommen). Selv om bildet er innenfor kristendommen, er artisten ikke mest sannsynlig kristen for det. Det kan hende at det er en samfunnskritiker, religionskritiker eller en ateist som har malt bildet. Grunnen til at jeg tror det er at Jesus sitter rolig med et gevær, noe som en kristen mest sannsynlig ikke ville ha gjort. Det kan også være noen fra andre religioner som har malt det, men jeg tror ikke det på grunn av at de ville ikke gjort det slik at det kunnet skapt ”uro”.
Motiv og form
Bilde forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær med et gevær i sin venstre hånd. Jesus ser veldig avslappet og vennlig ut, og sammen med resten av bildet ”utstråler” det varme. Det virker som det kommer lys fra en solnedgang og det er med på å skape den rolige og trygge følelsen man får når man titter på bildet. Alt i bildet har nesten de samme fargene, bortsett fra geværet som har en sølvfarge som gjør at våpenet fanger blikket ditt. Dette er nok bevisst fra den som har malt bilde. Jesus er et ”tegn” på godhet, fred og trygghet for mange, mens et gevær kan være et tegn på død, elendighet og krig for mange, så geværet og Jesus blir en stor kontrast.
Budskap
Maleriet er som nevnt tidligere mest sannsynlig malt av en religionskritiker. Det som er budskapet med bildet er mest sannsynlig å provosere og prøve å få oss til å tenke. I og med at maleren bruker Jesus som holder et gevær, er det nok meninga og fortelle at kristendommen og andre religioner er grunnen og har vært grunnen til at kriger har begynt, og at menneskeliv har gått tapt. Kristendommen har som kjent påført mange personer lidelse opp i gjennom årene, og i dag forbinner man religion og lidelse mest med Islam (i hvert fall jeg). Personer velger også å drepe i guds navn, og det forgår nå en krig i mellom Palestina og Israel der religion har veldig mye og si. Så samlet sett tror jeg budskapet i bildet er at liv går tapt på grunn av at man har forskjellige religioner og handlingene man gjør etter hva man tror er riktig i følge religionen sin.
Både tid når bildet er malt og artisten er ukjent, men likevel kan man si noe om bilde. Det virker som et moderne bilde siden personen på bildet holder et gevær. Våpenet gjør slik at man ser at det er fra moderne tid. Hovedpersonen på bilde er Jesus, så bildet hører hjemme i kristendommen (siden Jesus er Guds sønn ifølge kristendommen). Selv om bildet er innenfor kristendommen, er artisten ikke mest sannsynlig kristen for det. Det kan hende at det er en samfunnskritiker, religionskritiker eller en ateist som har malt bildet. Grunnen til at jeg tror det er at Jesus sitter rolig med et gevær, noe som en kristen mest sannsynlig ikke ville ha gjort. Det kan også være noen fra andre religioner som har malt det, men jeg tror ikke det på grunn av at de ville ikke gjort det slik at det kunnet skapt ”uro”.
Motiv og form
Bilde forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær med et gevær i sin venstre hånd. Jesus ser veldig avslappet og vennlig ut, og sammen med resten av bildet ”utstråler” det varme. Det virker som det kommer lys fra en solnedgang og det er med på å skape den rolige og trygge følelsen man får når man titter på bildet. Alt i bildet har nesten de samme fargene, bortsett fra geværet som har en sølvfarge som gjør at våpenet fanger blikket ditt. Dette er nok bevisst fra den som har malt bilde. Jesus er et ”tegn” på godhet, fred og trygghet for mange, mens et gevær kan være et tegn på død, elendighet og krig for mange, så geværet og Jesus blir en stor kontrast.
Budskap
Maleriet er som nevnt tidligere mest sannsynlig malt av en religionskritiker. Det som er budskapet med bildet er mest sannsynlig å provosere og prøve å få oss til å tenke. I og med at maleren bruker Jesus som holder et gevær, er det nok meninga og fortelle at kristendommen og andre religioner er grunnen og har vært grunnen til at kriger har begynt, og at menneskeliv har gått tapt. Kristendommen har som kjent påført mange personer lidelse opp i gjennom årene, og i dag forbinner man religion og lidelse mest med Islam (i hvert fall jeg). Personer velger også å drepe i guds navn, og det forgår nå en krig i mellom Palestina og Israel der religion har veldig mye og si. Så samlet sett tror jeg budskapet i bildet er at liv går tapt på grunn av at man har forskjellige religioner og handlingene man gjør etter hva man tror er riktig i følge religionen sin.
Sammenligning av synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer
Aristoteles (384-322 f.kr)
Aristoteles var elev av en av en annen kjent filosof, Platon, mente at målet for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger innebygget i oss, altså selvrealisering. Han kan derfor virke ganske moderne, men et punkt han i hvert fall ikke er moderne på, så er det hans syn på kvinner og hans menneskesyn. Han rangerte tingene i naturen og mennesket var øverst på rangstigen, så kom dyr og til slutt planter. Han så på kvinnen som en defekt mann og han mente at de manglet mange viktige evner og at de var ordentlig utviklet. Hvis han hadde levd i dagens samfunn så hadde han nok ikke vært særlig populær.
Platon (427-347 f.kr)
Platon var, som nevnt tidligere, læreren til Aristoteles. Men selv om Platon gikk i lære hos Platon, hadde de ikke det samme synet på kjønn og kjønnsroller. Platon var mer moderne enn Aristoteles på det punktet. Han mente at også kvinnen kunne inneha viktige stillinger i samfunnet. Hans meninger om kvinner og menn skapte en del reaksjoner i samtiden, fordi det var vanlig og oppfatte mannen som den ledende. Synet hans på kvinner og menn hang sammen med at han ikke så kroppen som noe viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle. Med andre ord har han mer rett enn sin elev Aristoteles, siden vi vet i dag at kvinner og menn klarer og utføre de samme oppgavene.
Mahatma Gandhi(1869-1948)
Gandhi er kjent for å kjempe for rettferdighet i samfunnet. Han er mest kjent for å ha kjempet for svartes rettigheter, men han hadde også meninger om kvinner i samfunnet. Han var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i politikken og samfunnet. Mange kvinner hadde en ledende rolle i hans bevegelser, og den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minste takket være Gandhis kvinnesyn.
Aristoteles var elev av en av en annen kjent filosof, Platon, mente at målet for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger innebygget i oss, altså selvrealisering. Han kan derfor virke ganske moderne, men et punkt han i hvert fall ikke er moderne på, så er det hans syn på kvinner og hans menneskesyn. Han rangerte tingene i naturen og mennesket var øverst på rangstigen, så kom dyr og til slutt planter. Han så på kvinnen som en defekt mann og han mente at de manglet mange viktige evner og at de var ordentlig utviklet. Hvis han hadde levd i dagens samfunn så hadde han nok ikke vært særlig populær.
Platon (427-347 f.kr)
Platon var, som nevnt tidligere, læreren til Aristoteles. Men selv om Platon gikk i lære hos Platon, hadde de ikke det samme synet på kjønn og kjønnsroller. Platon var mer moderne enn Aristoteles på det punktet. Han mente at også kvinnen kunne inneha viktige stillinger i samfunnet. Hans meninger om kvinner og menn skapte en del reaksjoner i samtiden, fordi det var vanlig og oppfatte mannen som den ledende. Synet hans på kvinner og menn hang sammen med at han ikke så kroppen som noe viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle. Med andre ord har han mer rett enn sin elev Aristoteles, siden vi vet i dag at kvinner og menn klarer og utføre de samme oppgavene.
Mahatma Gandhi(1869-1948)
Gandhi er kjent for å kjempe for rettferdighet i samfunnet. Han er mest kjent for å ha kjempet for svartes rettigheter, men han hadde også meninger om kvinner i samfunnet. Han var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i politikken og samfunnet. Mange kvinner hadde en ledende rolle i hans bevegelser, og den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minste takket være Gandhis kvinnesyn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)