Vanskelig etisk valgsituasjon

En etisk valgsituasjon som jeg syns er vanskelig er hvordan jeg skal opptre ovenfor tiggere. Hva skal jeg gjøre når jeg ser en tigger sitte på gata med gamle og slitne klær? Skal jeg gi dem penger slik at jeg kan hjelpe dem og gjøre lettere for dem, eller skal jeg bare ignorere dem og tenke at det er deres egen feil at dem sitter der? Denne etiske valgsituasjonen syns jeg er vanskelig og det sikker mange andre som ”lurer” på akkurat det samme som jeg gjør.

Nå skal jeg prøve og ta utgangspunkt i plikt etiske, konsekvens etiske og holdnings etiske argumenter og drøfte kort hvilke argumenter som veier tyngst i min tenkte situasjon, som er hvordan jeg skal opptre ovenfor tiggere.

Hvis jeg tenker ut ifra pliktetisk argument, kan det være et bra spørsmål å stille meg selv om jeg har plikt til å hjelpe tiggerne, det er vel rett av meg å gi penger til dem som trenger det? Slik jeg ser det er det ikke en plikt å gi penger til tiggerne, men det er rett av meg å gi penger til mennesker som trenger det. En bra regel som man kan bruke er den gylne regel (”gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”). Og hvis jeg skal følge den gylne regel så skal jeg gi penger til tiggerne, fordi jeg hadde villet at folk skulle gitt meg penger, hvis jeg trengte det og tigget etter penger som jeg ikke hadde.

Det er også normer som handler om respekt og nestekjærlighet som sier at jeg bør hjelpe dem som trenger hjelp. Også utfira disse normene burde jeg ha gitt penger til tiggerne, fordi dem trenger tydeligvis hjelp(ellers ville de ikke sitte på gata og tigd). Så ut ifra pliktetiske argumenter skulle jeg ha gitt tiggere penger i stedet for å gå forbi.

Når det kommer til konsekvensetikk tenker man på hva som blir konsekvensene av det jeg gjør. Hva er det som kommer til å skje når jeg gir en tiggere penger, kommer det til å slå positiv eller negativt ut? Kommer han til å kjøpe nye klær og mat, eller kommer han til å spare opp pengene slik at han kan skaffe seg en ny dose med dop eller alkohol? Man kan også stille seg spørsmål om hva som kommer til å skje med samfunnet hvis alle skulle begynt å gi penger til tiggere. Hvis alle hadde gitt penger til tiggere, så hadde man jo tjent med å sitte på gata og ikke jobbe og bidra med penger til samfunnet.

Det er også en tredje måte og argumentere på, og det er ut ifra holdningsetiske argumenter. Da spør man etter hvilke motiver eller holdinger som ligger bak handlingen. Er motivene dårlige eller dårlige? For eksempel kan man spørre om hva som er hensikten som ligger bak at jeg gir tiggeren penger, eller om jeg velger og gå forbi, avslører man at man ikke bryr seg om andre enn seg selv og er en egoistisk og gjerrig person? Man viser til andre mennesker hvordan man er og ikke bare seg selv om man enten hjelper tiggeren, eller ikke hjelper tiggeren. Hvis man gir penger til tiggeren kan man både virke naiv og dum for andre folk, men man kan også virke grei og hjelpsom. Hvis man ikke gir penger kan man virke gjerrig og egoistisk eller at man ikke er ”lettlurt” fordi dem penge går ikke til det som de sier likevel.

Det argumentet som veier tyngst inn i min tenkte situasjon er konsekvensetisk argumentasjon. ”Hver” gang jeg ser en tigger velger jeg å ikke gi penger til tiggeren fordi jeg tenker på konsekvensene. Jeg tror ikke at dem velger å kjøpe seg nye klær og mat, men jeg tror dem sparer opp slik at de kan kjøpe seg enten alkohol eller narkotika. Etter for eksempel å ha sett på nyhetene vet jeg at en god del av tiggerne er avhengig av enten alkohol, så har ikke jeg lyst til å gi dem penger slik at de kan kjøpe seg ting som ødelegger livet deres enda mer. Det kan hende at de trenger dop eller alkohol for å oppføre seg normalt, men jeg vet at det ødelegger dem enda mer ved å ta narkotika, enn og ikke ta det. På bakgrunn av dette så tenker jeg mest ut ifra konsekvensetiske argumenter og ikke holdnings eller pliktetiske argumenter.

Bildetolkning

Bakgrunn

Både tid når bildet er malt og artisten er ukjent, men likevel kan man si noe om bilde. Det virker som et moderne bilde siden personen på bildet holder et gevær. Våpenet gjør slik at man ser at det er fra moderne tid. Hovedpersonen på bilde er Jesus, så bildet hører hjemme i kristendommen (siden Jesus er Guds sønn ifølge kristendommen). Selv om bildet er innenfor kristendommen, er artisten ikke mest sannsynlig kristen for det. Det kan hende at det er en samfunnskritiker, religionskritiker eller en ateist som har malt bildet. Grunnen til at jeg tror det er at Jesus sitter rolig med et gevær, noe som en kristen mest sannsynlig ikke ville ha gjort. Det kan også være noen fra andre religioner som har malt det, men jeg tror ikke det på grunn av at de ville ikke gjort det slik at det kunnet skapt ”uro”.

Motiv og form

Bilde forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær med et gevær i sin venstre hånd. Jesus ser veldig avslappet og vennlig ut, og sammen med resten av bildet ”utstråler” det varme. Det virker som det kommer lys fra en solnedgang og det er med på å skape den rolige og trygge følelsen man får når man titter på bildet. Alt i bildet har nesten de samme fargene, bortsett fra geværet som har en sølvfarge som gjør at våpenet fanger blikket ditt. Dette er nok bevisst fra den som har malt bilde. Jesus er et ”tegn” på godhet, fred og trygghet for mange, mens et gevær kan være et tegn på død, elendighet og krig for mange, så geværet og Jesus blir en stor kontrast.

Budskap

Maleriet er som nevnt tidligere mest sannsynlig malt av en religionskritiker. Det som er budskapet med bildet er mest sannsynlig å provosere og prøve å få oss til å tenke. I og med at maleren bruker Jesus som holder et gevær, er det nok meninga og fortelle at kristendommen og andre religioner er grunnen og har vært grunnen til at kriger har begynt, og at menneskeliv har gått tapt. Kristendommen har som kjent påført mange personer lidelse opp i gjennom årene, og i dag forbinner man religion og lidelse mest med Islam (i hvert fall jeg). Personer velger også å drepe i guds navn, og det forgår nå en krig i mellom Palestina og Israel der religion har veldig mye og si. Så samlet sett tror jeg budskapet i bildet er at liv går tapt på grunn av at man har forskjellige religioner og handlingene man gjør etter hva man tror er riktig i følge religionen sin.

Sammenligning av synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer

Aristoteles (384-322 f.kr)

Aristoteles var elev av en av en annen kjent filosof, Platon, mente at målet for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger innebygget i oss, altså selvrealisering. Han kan derfor virke ganske moderne, men et punkt han i hvert fall ikke er moderne på, så er det hans syn på kvinner og hans menneskesyn. Han rangerte tingene i naturen og mennesket var øverst på rangstigen, så kom dyr og til slutt planter. Han så på kvinnen som en defekt mann og han mente at de manglet mange viktige evner og at de var ordentlig utviklet. Hvis han hadde levd i dagens samfunn så hadde han nok ikke vært særlig populær.

Platon (427-347 f.kr)

Platon var, som nevnt tidligere, læreren til Aristoteles. Men selv om Platon gikk i lære hos Platon, hadde de ikke det samme synet på kjønn og kjønnsroller. Platon var mer moderne enn Aristoteles på det punktet. Han mente at også kvinnen kunne inneha viktige stillinger i samfunnet. Hans meninger om kvinner og menn skapte en del reaksjoner i samtiden, fordi det var vanlig og oppfatte mannen som den ledende. Synet hans på kvinner og menn hang sammen med at han ikke så kroppen som noe viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle. Med andre ord har han mer rett enn sin elev Aristoteles, siden vi vet i dag at kvinner og menn klarer og utføre de samme oppgavene.

Mahatma Gandhi(1869-1948)

Gandhi er kjent for å kjempe for rettferdighet i samfunnet. Han er mest kjent for å ha kjempet for svartes rettigheter, men han hadde også meninger om kvinner i samfunnet. Han var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i politikken og samfunnet. Mange kvinner hadde en ledende rolle i hans bevegelser, og den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minste takket være Gandhis kvinnesyn.

Hva med hinduismen som gjorde størst inntrykk på meg

Det som gjorde størst inntrykk med hinduismen med meg, er hinduismens sy n på andre religioner. De andre religionene inngår i hinduismens syn på verden og blir sett på som andre veier mot målet(frelse). Med andre utgangspunkt og andre veivalg kan de få forskjellig særpreg, men kjernen er det samme. ”Vannet i brønnen er det samme, men det har forskjellige navn på ulike språk”, sier et kjent hinduisk utsagn. Det synet vil si at hinduismen blir nøkkelen til å tolke hva de andre religionene egentlig går ut på. Religionene har etter dette synet ulike ytre former, men det samme innholdet, dermed er de ulike utgaver av den samme sannheten.

Hvis alle religionene i verden hadde sett på andre religioner p på denne måten, tror jeg faktisk at det kunne vært mer ferd i verden den dag i dag. Siden man ser på andre kulturer og religioner som fremmede og ukjente, kunne man kanskje akseptert mer at man er forskjellige og ikke vært så fordomsfulle. For eksempel i kristendommen skal man bare tro på en gud og ingen andre. Da sier man indriekte på en måte at ”det er den religionen som gjelder og det er ikke andre guder ”. Som sagt, så synes jeg at alle religioner burde hatt hinduismen syn på andre religioner, fordi da ville man kanskje akseptert ”det ukjente” mer.

Hentet

Diktet ”hentet” ble skrevet av Johann Grip i 2003. Diktet hører ikke hjemme i noen spesiell religion eller har blitt skrevet på bakgrunn av en bestemt religion, men er fra Johann sin diktsamling ”Enkle dikt”. Samfunnet som teksten ble til i er et moderne samfunn, 2003. Man kan merke at det er skrevet såpass ”sent” siden det er snakk om å hente et barn i en barnehage.

Diktet handler mest sannsynlig om foreldrenes kjærlighet til barnet sitt, i dette tilfellet er navnet Sunniva nevnt, men det kan både være gutt og jente. Forholdet mellom forelder og barn kommer tydelig fram, som er veldig varmt og fint. Vi kan kjenne oss godt igjen og våres/min egen erfaring hjelper meg å forstå diktet. Det diktet egentlig handler om er jo som sagt en forelder som henter en unge i barnehagen av sin sønn i barnehagen, i tillegg til at han også en dag skal bli hentet. Og akkurat det med at han en dag skal bli hentet tror jeg har noe og med diktet.

Jeg tolker på den måten at ”henta” blir sett som døden. Og at når han blir ”henta” ved ”porten” blir han tatt hånd om på samme måte som lille Sunniva blir. Da kan den som er i porten være Gud, og han håper at den dagen han dør skal han bli tatt i mot like bra, og få et bra liv etter døden. Da kan det være at diktet har litt med kristendommen og gjøre siden man kommer til perleporten ved inngangen til himmelen. Barna blir hentet av en kjærlig forelder der dem føler trygghet, og det tror jeg han ønsker å føle når han selv dør, kjærlighet og trygghet.